Kommentar:
Besvarelsen er skrevet
alene og kan leses under eller åpnes i wordformat her:
|
Kommentar: Besvarelsen er skrevet
alene og kan leses under eller åpnes i wordformat her:
|
-
Språk er et budskap som er kodet i tegn.
-
God kommunikasjon avhenger av at vi er enige om hva
tegnene symboliserer.
-
Den vitenskapen som studerer tegnene og deres
innbyrdes forhold, kalles semiologi eller semiotikk.
semiologi
(av gr. semeion, tegn, og logos, lære), semiotikk, vitenskapen
om tegn, ord, symboler i kommunikasjon mellom mennesker. I språkvitenskapen
en del av semantikken.
semantikk, studiet av språkets innholdsside, betydningen av de
språklige tegn (morfemer, ord, setninger osv.).
-
Skriften er noe permanent, som ikke forandres om
det formidles av en annen.
-
Relevante historiske personer:
o
Ferdinand de Saussure (1857-1913) – grunnleggeren
av moderne lingvistikk eller språkvitenskap.
o
Charles S. Peirce (1839-1914) – amerikansk filosof.
o
The Meaning of Meaning
(1923)
§
Ivor A. Richard (1893-1979) – engelsk språkforsker.
§
C.K. Ogden
o
Lev S. Vygotsky (1896-1934) – russisk
utviklingspsykolog. Utdannet jurist, filolog, psykolog og innen medisin.
Grunnleggeren av den kulturhistoriske skolen innenfor pedagogisk psykologi.
o
Aleksej Leontjev (1903-1979) – russisk psykolog.
Videreførte Vygotskys tanker etter hans død.
o
Jean Piaget (1896-1980) – sveitsisk psykolog.
o
Jerome S. Bruner (1915-) – amerikansk psykolog og
pedagog.
o
Michael Bakhtin (1895-1975) – språkfilosof og
litteratur- og språkforsker. ”Å leve betyr å engasjere seg i dialog, stille
spørsmål, lytte, svare, være enig osv.”
-
Begrep
(abstrakt minnebilde) Semantisk identitet
- Tøffel (Ortografisk identitet)
- /tøfl/ (Fonologisk identitet)
-
Vygotsky definerer talespråket til et språk av 1.
orden, og skriftspråket et språk av 2.orden.
-
Uenighet mellom å tilnærme seg skriftspråket med en
helhetlig eller fonetisk metode.
-
LTG (læring på talens grunn)
-
Analytisk / syntetisk.
-
Tekstskaping – for eksempel at læreren skriver
barnas historier på tavla.
-
Carsten Elbro sier: ”Ordene er som en vindusrute.
De er usynlige. Vikan oppleve verden gjennom den, men selve glasset ser vi
ikke.”
-
Språklig bevissthet: språklige enheter som setning,
ord, stavelse og språklyd.
-
Pragmatisk bevissthet er evnen til å forstå hvordan
vi tilpasser språkbruken vår til ulike situasjoner.
-
Kunnskap om grammatikk omfatter kunnskapen som
språket som system og kunnskap om språket slik det skal brukes.
-
Definisjoner:
o
Fonologi er
læren om språklydene (fonemene). Et fonem definerer vi som den minste
meningskillende enheten i språket. Båt / bål =
t / l
§
Diftonger er kombinasjonen av to vokaler. Ei, øy,
ai osv.
§
Kontinuantene er de lange konsonantene. ( /f/, /m/,
/n/, /l/, /s/.)
§
Plosivene er de korte konsonantene. (/p/, /t/, /b/,
/d/,/k/, /g/.)
o
Morfologi er læren om
ord; hvordan de dannes, settes sammen og bøyes. Et morfem er den minste
betydningsbærende enheten i språket. (rotmorfem: båt, bøyningsmorfem: båten,
båter).
o
Ortografi er læren om
systemet av skrifttegn (rettskriving). Grafemer er bokstavenheter eller
skrifttegn. Grafemet er den minste enheten i skriftspråket.
o
Syntaks er regler for
hvordan ord settes sammen til større enheter som fraser, setninger eller
perioder. (Setningsanalyse.)
o
Semantikk er
betydningslære og sier noe om forholdet mellom språket og virkeligheten.
Pragmatikk tar for seg rett bruk av språket, dvs. det å kunne vite hvilken
språkbruk som passer for ulike situasjoner eller i ulike sammenhenger.
-
Fonem / grafem = lyd / bokstav
-
Fonemisk bevissthet er nøkkelen til
skriftspråkkoden. Å kunne manipulere enkeltlyder.
-
Rollelek med handlelister og lignende kan være en
god måte å lære på.
-
Bruk av litteratur i undervisningen.
-
Fra tegning til skrift.
-
Tekstskaping.
-
Tidlig kartlegging av elever som kan tenkes å få
vansker med lesing og skriving.
-
Rim & rytme, klappe stavelser osv.
-
LEK MED SPRÅKET.
-
Noen mener at barn lærer lettest å skrive ved
imitasjon.
-
Andre mener at skriftspråket krever tilrettelagt
undervisning.
|
Glenn Doman: Hvordan
du kan lære barnet ditt å lese : fra fødsel til skolealder : den myke
revolusjonen |
-
Kristendommen er på mange måter opphavet til at
alle i samfunnet er forventet å mestre skriftspråket.
-
Med Martin Luther ble de latinske skriftene
erstattet av morsmålet.
-
Leseopplæring var lenge den viktigste oppgaven for
skolen ved siden av kristendomskunnskap.
-
Grunnleggende lese- og skriveopplæring defineres
som den systematiske opplæringen som foregår fra 2. til 4. klasse.
-
Elevene bør lære seg å skrive og lese i løpet av 2.
klasse. Dvs. lært alle bokstavene og knekt lesekoden.
-
Lese- og skriveutviklingen foregår som et samspill
mellom utvikling og læring der de to prosessene gjensidig utvikler og støtter
hverandre.
-
Lesing består av to komponenter: avkoding og
forståelse.
-
Ved å la eleven lese nonsensord, kan man lettere
avduke om eleven gjetter seg frem til innholdet, eller om ordet avkodes.
-
Ulike erfaringer og bakgrunn gjør at vi oppfatter
tekster forskjellig.
-
Lesing er en skapende og kreativ tekst der leseren
går inn som medskaper av teksten.
-
Det å tilføre teksten informasjon som ikke
fremkommer direkte, kalles å gjøre inferenser.
-
Når en tekst viser til en annen tekst, tekstutdrag,
formulering eller lignende, kaller vi det allusjon.
-
Konnotasjoner: personlige inferenser.
-
Stadier i leseutviklingen:
o
Pseudolesing: det
stadiet hvor barnet tilsynelatende leser, men egentlig bare trekker logiske
slutninger. ”Melk” på melkekartongen osv.
o
Logografisk-visuelle stadiet:
Barnet begynner å kjenne igjen visse ord, for eksempel navnet sitt.
o
Det alfabetisk-fonemiske stadiet:
Barnet kjenner bokstavene og kan stave seg gjennom ord og tekster. I denne fasen
er det viktig at barnet eksperimenterer med skriving også.
o
Det ortografisk-morfemiske stadiet:
Flyende lesing hvor ordene gjenkjennes løpende. Skriften har blitt et språk av
1. orden.
-
Stadier i skriveutviklingen:
o
Pseudoskriving/lekeskriving.
o
Bokstavutforsking/bokstavlæring.
o
Fonologisk skriving.
o
Ortografisk skriving.
-
Mange forskere har pekt på at bør skrive før
lesing.
-
Analogibøying: Å overføre bøyningsmønsteret fra ett
verb over til et annet. Eks. gådde.
-
Prosessorientert skriving (flere utkast med
tilbakemelding).
-
Det kan være lurt å gruppere ord som skrives likt
og henge dem opp i klasserommet. Slik får elevene sett hvordan ordene skal
skrives, og kan kanskje lære dem visuelt.
-
Lydmetoden – syntetisk metode – delmetode (se sil
sa sam, mor ror)
o
Den vanligste lesemetoden helt frem til
1980-tallet.
o
Legger mest vekt på avkoding.
-
Analytiske metoder:
o
Helmetoden
o
Mathilde Munch (1950) & Oline Sukkestad (1955)
-
Leseopplæring bygd på barnsmuntlige språk (LTG)
o
Utarbeidet av Ulrika Leimar, en svensk lesepedagog
på 70-tallet.
o
Persepsjon er grunnlaget for begrepsdannelsen.
§
Samtalefasen
§
Dikteringsfasen
§
Arbeidsfasen
§
Repetisjonsfasen
§
Etterbehandlingsfasen
o
Foregår i grupper
-
Dysleksi:
o
For det meste problemer på det fonologiske området.
o
Ofte resultatet av nevrologiske forhold i hjernen.
Venstre hjernehalvdel funksjonerer annerledes enn vanlig.
o
Ofte arvelig.
o
Enten medfødt eller resultat av en uheldig
språkopplæring.
o
Det er viktig å motivere eleven med å starte den
individuelle opplæringen på et nivå han er trygg.
-
Skrift forsvant som eget fag som følge av M74. Da
fikk man skriftforming integrert i norskfaget isteden.
-
Det har vært forskjellig oppfatning om hvordan
skrift elevene skal lære først. Både formskrift, stavskrift, løkkeskrift og
trykte bokstaver (små/store) har vært med i begynneropplæringen.
-
Fra L97 er kravet om en estetisk vakker skrift
blitt borte til fordel for den raske og lettleste.
-
Når det står i L97 at elevene fra og med 2. klasse
skal utforske sammenhengende skrift, menes det at elevene selv kan velge mellom
løkkeskrift og stavskrift, og utvikle en personlig skrift.
-
Det kan være lurt å ikke vente for lenge med å få
elevene til å skrive sammenhengende. Da kan de allerede ha vent seg til å skrive
med trykte bokstaver og vil mest sannsynlig fortsette med det resten av livet.
-
Den enkelte lærer har ansvaret for
skriveopplæringen og før han velger fremgangsmetode bør han ha kjennskap til:
o
Forskriftsalfabetene, også tall.
o
Sammenbindingsteknikker.
o
Helling.
o
Arkets plassering.
o
Grep på skriveredskapet.
o
Sittestilling.
o
Barns motoriske utvikling.
o
Skriving av border o.a. for å trene bevegelighet og
skriveflyt.
o
Avspenningsøvelser.
o
Venstrehendthet, og om hvordan en veileder
venstrehendte i skriftutviklingen.
o
Papirkvalitet og materialer.
o
Redskaper.
o
Skriftvurdering.
o
Skrift tilpasset ulike formål, for eksempel
dekorativ skrift.
o
Skrifthistorie.
-
Forslag til progresjon og innhold i
skriftopplæringen, 1. til 4. klasse:
o
1. klasse:
§
Forberedende øvelser
§
Finmotorisk trening. Øye – hånd-koordinering
§
Skriving av border
§
Sittestilling
§
Grep
§
(De store bokstavene)
§
(Tall)
§
Venstrehåndstest
o
2.klasse:
§
Skriving av border
§
Grunnformene (gjerne de oppmykete formene) av
bokstaver og tall
§
Bokstavhuset (grunnlinje, overlengde, mellomlengde
og underlengde)
§
Arkets plassering
§
Sittestilling
§
Grep
§
Sammenbinding av bokstavene individuelt for hver
elev når grunnformen er kjent og bokstaven er lært og knyttet til språklyden
§
Ev. vente med sammenbinding til alle bokstavene er
gjennomgått
o
3.klasse:
§
Border
§
Fortsette med å øve sammenbinding av bokstavene
§
Helling
§
Regelmessig skrifttrening
§
Vurdering av egen skrift
§
Prøve ulike redskap for å skape skrift til
spesielle formål
§
Dekorativ skrift
o
4.klasse:
§
Vurdering av egen og andres skrift. Gi begrunnet
tilbakemelding på andres skrift, slik elevene er vant til å vurdere andres
skriftlige produkter
§
Regelmessig skrifttrening
§
Videreutvikle skrift tilpasset ulike formål
§
Dekorativ skrift
§
Se og vurdere skrift fra ulike epoker. Skriftens
historie og utvikling
§
Skrifttyper på datamaskin og i ulike medier
§
Vurdere estetiske aspekter ved skrift
-
Det er svært viktig at elevene kjenner
begynnerpunkt, skriveretning og sluttpunkt for hver bokstav.
-
Det kan være lurt av elevene lærer en trykkskrift
som er mest mulig flytende slik at de lettere kan lære seg sammenhengende skrift
senere.
-
Skrivebevegelsen skal være rytmisk. Man må passe
seg for dårlig lukking og lodding.
-
Helling på arket begynner man først med når barna
skal lære sammenhengende.
-
Lær barna hvordan man skal holde skriveredskapet.
Feil grep kan føre til spenninger i hånd og arm og man blir fortere sliten.
-
Eleven bestemmer selv om han vil skrive stavskrift
eller løkkeskrift. Derfor må han prøve seg på begge. Dette kan ikke gjøres før
han har utviklet en sammenheng mellom fonologisk og ortografisk identitet.
-
Bruk tid i klassen på å utvikle finmotorikken
gjennom diverse leker og aktiviteter.
-
Kanskje det kan være lurt at elevene har to
pennaler? Et for det elementære skriveutstyret og et for alt mulig annet.
-
Begynnerutstyr:
o
Store ark og fargestifter/pensel
o
A4 – format med tykt papir
o
Våt svamp på tavla?
o
Formingsmateriell – sy bokstavene
o
Viskelær av god kvalitet
o
Vanlig blyant med eller uten skrivetrekant
o
Begynnerblyanter skal være bløte i blyet
o
Fra 4./5.klasse: Filtpenner og fiberpenner
til daglig bruk
-
Dersom preferansen for å bruke venstre hånd er
innenfor en skala som er under 75%, anbefaler man at barna skriver med høyre.
Testen kan fås gjennom PPT
-
Bredde på en meter på tavla tilsvarer ofte en side
i barnas kladdebøker. Det var være hensiktsmessig at barna begynner på ny linje
i boka samtidig som læreren gjør det på tavla. Ellers kan de lett være
forvirret.
-
Elevene bør også få trening i å skrive på tavla.
Det er en fordel å ha flere tavler i klasserommet. (Whiteboard?)
-
Den første skrivingen ble brukt for å føre
regnskaper over eiendom og liknende.
-
Piktografer er skrifttegn som ser ut som symboler
og små bilder.
-
Alfabetiske skrifttegn gjorde at hvert tegn kunne
representere en lyd eller stavelse, og dermed hadde man ikke så mange å forholde
seg til.
-
Elevene bør mestre avkodingen av korte ord,
trelydsord, innen slutten av 2.klasse.
-
Barna må få mye lesetrening med enkle tekster den
første tiden. Da vil de også holde seg motivert.
-
Begrepslæringen er viktig for at barna skal kunne
lære seg avkoding.
-
Det er god pedagogikk og bruke barnas egne tekster
som utgangspunkt for lese- og skriveopplæringen.
-
Artikulasjon er svært viktig.
-
Elever fra språklige minoriteter trenger et rikt og
variert språkstimulerende miljø.
-
Et godt samarbeid med foreldre betyr mye for en god
utvikling.
-
Elever har
forskjellig innfallsport til skriving. Noen er vant til praktiske småtekster som
handlelister og bursdagskort, mens andre er mest vant til tegning.
-
En
vennskapsklasse i en annen by er en god måte å motivere skriving på. E-post er
et godt forum til dette formålet.
-
De fleste barn
knekker koden dette skoleåret.
-
For
motivasjonens skyld er det veldig viktig at barna har fått grepet på avkoding i
løpet av dette året.
-
Foreldrene må
informeres om at barna skal lese hver eneste dag. Det behøver ikke å være
boklesing, men lesing i en eller annen form.
-
Før skoleåret må
læreren bestemme seg for:
o
Hvilket leseverk
han skal bruke
o
Bokstavform
o
Informere
foreldre og gjøre avtaler om progresjon.
-
En brukbar
rekkefølge på bokstavene kan være denne:
o
S a l e m o r i
n a k u f å v ø b y æ h p g d j (c x w z q).
-
Elevene skal
skrive fra første dag, og det kan være lurt å bruke POS allerede i starten. For
å spare tid kan jo dette først og fremst foregå mellom elevene og læreren.
-
Notater fra
Greta Heknebys eget undervisningsopplegg:
o
Hun brukte bare
de store bokstavene i høsthalvåret
o
Bokstavene er
festet i alfabetisk rekkefølge på veggen
o
Bokstavene
suppleres av forskjellige skrivemåter, navn og bilder
o
Læreren
kontrollerer bokstavkunnskapen hver uke
o
Lydstridige
småord henges opp på veggen
o
Elevene har egne
bokstavkort og kort med de ordene de kan
o
Alle har
kladdebøker uten linjer. En for hvert tema.
o
Elevene får
tekststrimler som leses i kor og limes inn i boka.
o
Tekstskaping
sammen med klassen.
o
En ny bokstav
hver uke.
o
Øving av border.
o
Orddiktat.
Ordene har vært lekse fra dagen før.
o
Friskriving i en
kladdebok med linjer.
o
Etter jul fikk
elevene ABC-bok med både store og små bokstaver.
o
Barna laget egne
lesebøker av tekster og diktater. De pyntet selv med illustrasjoner og border.
Dette var både motiverende og morsomt.
-
Verkstedpedagogikk:
o
Skriftspråkopplæring bygd på elevens eget språk og erfaringer.
o
Begrepsforståelse.
o
Arbeid med
forskjellige materialer:
§
Leire
§
Sand
§
Klosser
§
Faste
konstruktive materialer
§
Myke
konstruktive materialer
o
Aktivt og
skapende.
-
Montessori-pedagogikken:
o
Maria Montessori
– lege, antropolog og lærer.
o
Sansetrening.
o
Systematisk
arbeid med materiell som er egnet for begrepsutvikling.
o
Den voksne som
veileder, ikke lærer.
o
Barnet styrer
progresjonstempoet.
-
Storyline-metoden:
o
Fortellingen som
overordnet idé.
o
Syv kriterier
for undervisningen:
§
Baseres på den
oppfatningen at verden er mangfoldig og kompleks, og at barn har sine egne
oppfatninger om den.
§
Skape et
handlingsforløp med sted og tid, personer og dyr, begivenheter og liknende.
§
Pirre
nysgjerrigheten.
§
Problemløsing
§
Barna lærer å
argumentere for sin oppfatning.
§
Barna utfordres
til å ta aktiv del i sin egen læreprosess.
§
Tilegne seg
relevante kunnskaper og ferdigheter.
o
Barna skal være
medskapere av fortellingen.
o
Hovedinndelinger
av temaet med åpne nøkkelspørsmål.
o
Elevaktiviteter,
organiseringsmåter, materialer, produkter.