STRAFF (Olga Madsen 1972)
Dette begrepet er vanskelig å gi en konkret definisjon på. Man kan allikevel si at dramaturgien er sammensetningen av handlingen, det dreier seg om hvordan handlingen fortelles og hvilke virkemidler som tas i bruk.
Starten på filmen. Anslaget er ment å sette stemningen, fortellermåten og hovedtematikken for filmen. Den skal vekke nysgjerrighet og interesse hos seeren. Den fungerer også som en ramme for filmen fordi man ofte ikke helt forstår anslaget før filmen er slutt.
Lyder som bare høres av seerne, ikke av karakterene i filmen.
Lyder som følger bildet. Den er synkron og realistisk med kan forsterkes eller dempes for å oppnå ønsket effekt. Reallyd er en del av kontentum, dvs. lyd som ikke er tale eller musikk.
Et bindemiddel i filmen. Ved å antyde tidlig i filmen hva som kan komme til å skje, såkalt ”planting”, kan man ”høste” hendelsen senere i manus. Dette virkemidlet er av veldig forførende art og brukes for at seeren skal kunne observere ting før de skjer. Å se en film som er logisk føles ofte som en god opplevelse.
Et lys fra en lav vinkel vi anslå en skummel stemning. Det vil kunne se ut som om figuren i fokus har mye makt eller stor autoritet.
Fra et froskeperspektiv virker motivet større og sterkere enn seerne. Omgivelsene ellers i bildet skrumper i forhold til den dominerende figuren. Dette kan brukes i både negativ og positiv forstand; objektet kan virke enten heltemodig eller truende avhengig av resten av komposisjonen.
En overvinklet kameravinkel som viser at mennesker kan være små, hjelpeløse og avmektige. Kan også brukes i ultratotalbilder for å gi oversikt.
Deigetisk musikk
Musikk som spilles på filmen og er like hørbar for karakterene som får seerne.
Her kan man skape interessante effekter både ved hjelp av logisk
stemningsmusikk, men man kan også ta i bruk ironi og humor. Tenk deg for
eksempel en film hvor en alenemor er sliten etter å ha sendt barna av gårde om
morgenen. I det hun setter seg ned for å nyte kaffen i fred og ro, slår hun på
radioen som spiller barnesanger. På denne måten kan deigetisk musikk også være
virkningsfull.
Spenningstopp
Dette er et ganske selvforklarende element i en komposisjon og vi finner det
igjen både i film og litteratur. Dette er det punktet i fortellingen hvor
spenningen når sitt absolutte klimaks og hvor stemningen roes ned. Et eksempel
kan være at spenningstoppen i en kriminalfilm eller kriminalbok vil være i det
øyeblikket morderen avsløres.