På bakgrunn av misforståelser mellom faglærer i norsk og faglærer i kunst & håndverk, er dette ingen tekst om en illustratør, men snarere om en kunstner. Det finnes også kunstbøker for barn, blant annet Marit Landes bok Munch for barn, rikt illustrert med bilder malt av Munch, men å kalle ham en illustratør er allikevel en gal definisjon.

Etter å ha vært på tur med Høgskolen i Vestfold til Åsgårdstrand, hvor vi var med på omvisning blant annet i Edvard Munchs sommerhus, føles det veldig naturlig å skrive om ham. Hans malerier har hatt en stor plass i mitt hjerte helt siden jeg var barn, og fascinasjonen minket ikke etter denne turen.

Edvard Munch ble født på Engelhaug i Løten i desember 1863. Han var nevø av den kjente historikeren P.A.Munch. Faren til Munch var lege, og man regner med at det var fordi faren behandlet tuberkuløse pasienter at moren til Edvard døde av sykdommen bare 30 år gammel. Da var Edvard 4 år, og morens søster, Karen, flyttet inn i huset for å passe på ham og hans 4 søsken. Tante Karen var meget flink til å både tegne og male, og det var  hun som gav barna opplæring i denne kunsten.

Da hans eldste søster, Sophie, var 15 år gammel, ble også hun offer for den dødelige sykdommen tuberkulose. Søsterens og morens dødsfall satte dype sjelelige spor i Edvard Munch, og mange av hans malerier skulle komme til å omhandle temaene sykdom og død.

Etter å ha gått et år på Teknisk skole bestemte Edvard seg for å bli maler. Det var derfor han i 1881 begynte på Tegneskolen. Der ble han undervist både av Julius Middelthun og Christian Krogh. Disse kunstnere skulle også komme til å sette sitt preg på Munchs måte å male på. Han var bare 20 år gammel da han malte sitt første modne arbeid, Morgen, en ung og halvkledd kvinne på sengekanten om morgenen. Det var dette bildet han deltok på Kunstnernes Høstutstilling med.

Etter denne utstillingen fikk Edvard kontakt med Kristiania-Bohemen, og ble veldig påvirket av deres livsstil. Det var etter dette skiftet av miljø, han malte bilder som Det syke barn, Pubertet og Dagen derpå. På grunn av mange barndomstraumer og andre psykiske lidelser, var kvinner et betent område for Edvard. Han var en evig romantiker, men som depressive mennesker ellers, hadde han en tendens til å alltid ødelegge for seg selv. De mest kjente av hans kvinnebekjentskaper er nok Milly Thaulow og Tulla Larsen, men tatt i betraktning alle hans sensuelle, kvinnelige modeller, var det nok mange kvinnelige statister i Edvard Munchs liv. Preget av bohemkretsens opptatthet av det erotiske, vokste det kjærlighets- og dødsfantasier frem som ble til ”Livsfrisen”. Disse bildene ble utstilt i 1892 i Berlin og ble, som mange andre av Munchs utstillinger, en ren skandale. Den måtte lukkes allerede en uke etter åpningen, noe som førte til protester fra mange unge kunstnere.

I 1894 begynte Munch også å dyrke grafikken, først etsning og litografi, et par år senere tresnittet, der han fremfor alt har virket revolusjonerende. Blad som Det syke barn, Kyss og Madonna hører nå til de høyest vurderte i moderne grafikk.

Andre arbeider fra århundrets første tiår som Begjær, Sjalusi og Marats død vitner imidlertid om den nervekrisen Munch gjennomgikk, som endte med et halvt års klinikkopphold i København 1908–09. Det var også i denne perioden at Munch skjøt seg selv i hånden, så man må regne med at mannen hadde alvorlige psykiske problemer i store deler av sitt liv. På tross av, eller kanskje på grunn av, dette fortsatte han å male hele livet igjennom.

          Etter oppholdet på klinikken slo han seg ned i Kragerø. Han skiftet fra å ha ganske store alkoholproblemer til å holde seg til vørterøl. Det var også nå han begynte på Auladekorasjonene ved Universitetet i Oslo, rådhusdekorasjonene og store utsmykninger på Freia Sjokoladefabrikk. Fra 1917 til 1933 hadde Munch mange utstillinger rundt omkring i Europa. Etter dette slo han seg til ro i sin bolig på Ekely. Denne boligen hadde han eid siden 1916, og i 1929 hadde han også bygget atelier der. Edvard Munch levde som en eneboer på Ekely fra 1933 og frem til sin død. Han deltok ikke i feiringen av sin egen 70-års fødselsdag, og han hadde heller ingen kontakt med okkupasjonsmaktene.

          I 1943 blir han rammet av en bronkitt som aldri riktig slapp taket. På ettermiddagen den 23. januar 1944 sovnet Edvard Munch stille inn. Hele hans verk var testamentert til Oslo by.

Sider på veven som er vel verdt et besøk:

• Edvard Munch i Nasjonalgalleriet
• Munchs hus i Åsgårdstrand
• Munch-museet
• Anmeldelse av Marit Lande: Munch for barn