|
Innsjøer De fleste innsjøene i Norge ble dannet for ca 10 000 år siden, etter at innlandsisen, etter den siste istiden, trakk seg tilbake. Isen gravde opp forsenkninger i berggrunnen, eller demmet opp innsjøer ved å legge igjen morenerygger. Over 250 000 innsjøer ligger spredd i landskapet. De utgjør viktige leveområder for både fisk og ferskvannsorganismer. En innsjø Blir definert som "en forsenkning i landskapet med stillestående ferskvann som ikke tørker inn eller bunnfryser," (Bjerketvedt 1996:153). Det er store forskjeller på næringsinnholdet i innsjøer i Norge. Hva slags innsjø vi har å gjøre med avgjøres av geologiske og klimatiske forhold, men også den menneskelige aktiviteten har betydning for innsjøen. I Norge kan vi enkelt si at vi har tre typer innsjøer; den oligotrofe (næringsfattig), den eutrofe (næringsrik), og den dystrofe (myrvann).
Næringsfattige (oligotrofe) innsjøer Næringsfattige innsjøer var den som opprinnelig ble dannet etter den siste istiden. Slike vann er ofte omgitt av sure og harde bergarter. Disse forvitrer langsomt og som gir lite næringssalter til vannet. Det mangler gjerne nitrogen og fosfor i slike innsjøer. Fordi det er lite næring i oligotrofe innsjøer er det ofte lite makrovegetasjonen. Flaskestarr, sjøsivaks, tusenblad, nøkkeroser, brasmegras og botnegras er vanlig vegetasjon. Det blir også produsert lite med planteplankton. Dette gjør at vannet har en klar, blågrønn farge og har stort siktedyp. På grunn av det gode lysforholdet finnes vokser det vannplanter 10 meter ned. Siden planteproduksjonen er liten, er det mye oksygen helt ned til bunnen. pH er mellom 6 og 7. Vanlige fisk er røye, ørret og sik. De fleste fjellvann tilhører denne typen innsjø.
Næringsrike (eutrofe) innsjøer De næringsrike innsjøene har et frodig plante- og dyreliv. Basisen for denne innsjøtypen er stor tilgang på viktige plantenæringsstoffer, særlig fosfor. Næringsstoffene fører til høy produksjon av planter og dyr. Den næringsrike innsjøen er ofte grunn og har en bred strandsone. Temperaturen i innsjøen er relativt høy, og det kan bli lite oksygen i bunnvannet under vinteren på grunn av høy mikrobiell nedbrytning. pH er er gjerne høy, gjerne mellom 7-9. Vegetasjonen er rik både i antall arter og størrelse. Typiske planter i en næringsrik innsjø er takrør, sjøsivaks, sverdlilje og vasspest. Kiselalger og blågrønne bakterier er vanlig. Algemengden grumser ofte til vannet og medfører dårlig siktedyp. De dårlige lysforholdene forårsaker at planteproduksjonen kun foregår i det aller øverste vannlaget. Innsjøen har også et rikt fiskeliv. Det er vanlig at gjedde, abbor og flere karpefisker, som f eks mort og brasme, lever i slike innsjøer.
Dystrofe innsjøer (myrvannsjøer, humussjøer) Myrvannsjøer og humussjøer finner man gjerne i skogstrakter og i lavere deler av fjellet. Vannet tilføres lite plantenæringsstoffer, men derimot mye humusstoffer fra omkringliggende myrer. Humusstoffene gir vannet en brun farge og dårlig siktedyp. Nedbrytningen av humusstoffene forbruker oksygen, og vannet er gjerne oksygenfattig. pH er lav, oftest 4-5, fordi torvmosen gjør vannet surt. Lav pH hemmer bakteriell virksomhet og humusstoffene har dessuten en antiseptisk virkning, derfor nedbrytes organisk materiale veldig langsomt. Døde dyr og planter kan bli konservert i torvslammet på bunnen og holde seg i tusenvis av år. De berømte moselikene fra Danmark er et eksempel på dette. Makrovegetasjonen domineres av torvmose, starr-arter og nøkkeroser. Torvmosene vokser utover vannflaten. Da nedbrytningen går langsomt, har mange dystrofe tjern grodd igjen til en myr siden siste istid. Planteplankton er dårlig utviklet, men dyreplankton kan det være meget av. Årsaken er at mange av artene lever av humuspartiklene, som det finnes masse av. De fleste små myrvannsjøene er fisketomme på grunn av den lave pH, det lave oksygeninnholdet og mangel på gyteplasser, men det kan forekomme et par fiskeslag, som f eks abbor, stingsild og ål.
Faglitteratur - Bjerketvedt
og Pedersen; 1996. Grunnleggende biologi og miljølære.
Landbruksforlaget.
Skrevet av Hanne, Guro, Elisabeth og Ditte uke 37 - 2003 |