Plankton

På denne posten skulle vi samle inn og studere plankton i mikroskop. Vi skulle også finne ut hvilke plankton vi fant, samt hva deres egenskaper var. ”Plankton defineres som organismer som lever i de frie vannmasser og som har så liten egenbevegelse at foredelingen stort sett bestemmes av strømninger i vannet.” (Bjerketvedt 1996: 163)   

Vi padlet ut i en kano og hadde med oss en finmasket hov. Hoven trakk vi gjennom vannet for å fange inn plankton. Trekket foretok vi på en dybde på 1- 1,5 meter. I utgangspunktet skulle vi utføre to slike trekk, et på dypet og et på grunnen, men på grunn av tidsmangel ble det kun ett slikt trekk. Prøvene tok vi med inn på laben og studerte. Vi fant navn på de ulike sortene av plankton vi fant i prøven. I et hovtrekk som det vi utførte er det de største av planteplanktonene som blir samlet opp.  Disse kalles nettplankton og har en størrelse på ca 20-1000 mikrometer. Utstyr ved denne stasjonen var en planktonhov, et mikroskop, pirkenåler, pipetter og en diskett.  

Planteplankton

Planteplankton er det første leddet i næringskjedene i vann, og er dermed produsenten som ligger til grunn for den videre rekken av konsumenter i næringskjedene.  Det finnes ulike typer maritimt planteplankton som alle er encellede og mikroskopiske.  De har stor variasjon i form og størrelse.  Planteplankton kalles også for groen eller havets gras fordi nesten alle plankton alger er autotrofe og utfører fotosyntese.  De er en viktig produsent av organisk stoff i havet.  De tjener også som mat for planteetende smådyr.

I prøvene fra Borrevannet fant vi disse kiselalgene Asterionella Formosa, som ligner en stjerne, Fragilaria Crotonensis, som ligner en kam, og Cyclotella, som er kuleformet. 

Blågrønnbakterier er en cyanobakterie. Disse mangler cellekjerne og organdeler. Mange blågrønne bakterier har evnen til å binde opp nitrogen. Dersom forurensning med fosfat forekommer vil nitrogenmangelen avgrense de fleste alger, men blågrønne bakterier får en oppblomstring og gjør vannet blågrønt. Vi fant typen Microcystis Aeruginosa. 

Grønnalgeer (chlorohycear) er den største og den mest varierte algen vi har. De andre algegruppene mangler klorofyll B, noe grønnalgene har mye av noe og som gir dem en gressgrønn farge. De har også et fargestoff, som heter karotenoid, og det kan gi dem en rød farge. Vi fant typen Staurastriun paradoxum. 

Gullalgen (chrysophycear) har kloroplaster som er gulgrønne eller brune. Med masseoppblomstring gir dei usmak på drikkevannet. Gullalgen vi fant klassifiserte vi ikke lenger enn til typen gullalge.

Dyreplankton

Dyreplankton er primærkonsumenter i næringskjeden. I tillegg til planteplankton spiser de frittsvevende bakterier og humuspartikler. Større rovformer finnes også og disse spiser mindre dyreplankton. Dyreplankton kan inndeles i to hovedgrupper:
Holoplankton som er smådyr som gjennomfører hele sitt livsløp i vannet, det vil si at både egg, larver og voksne alltid befinner seg svevende i de frie vannmassene. Krepsdyrene er den største dyregruppen her, og har derfor en stor rolle.
Larveplankton er en mengde larver av bunndyr og pelagiske krepsdyr.  Bunndyr med pelagisk larvestadium er for eksempel børstemark, mosedyr, muslinger, polyppdyr, kråkeboller, sjøstjerner og slangestjerner, sekkedyr, krabber, rur og noen snegler. De fleste bunndyralgene er avhengige av planteplankton for å overleve.

Vi fant hoppekreps og vannloppe. Hoppekreps er et lite krepsdyr, som har et enkelt skjold, som dekker hode og den fremste delen av kroppen. Forkroppen er pæreformet og har fem par bein . Den kalles også decapoda, som betyr tifotkreps. Bakkroppen er smal og mangler bein, men har to børsteformede halenokker. Det første par antenner er lange, uforgreinet og brukes sammen med beina på brystet som svømmeredskap. Hunnene bærer eggene i en eller to eggsekker. Livsløpet omfatter en del larvestadier og artens utvikling til voksen varierer sterkt fra noen uker til flere år.

Vannloppe kalles også dafnie. Den har et todelt, gjennomsiktig skjold som dekker for- og bakkropp. Hodet er dekket av et hetteformet skjold med et stort øye og bakkroppen ender i to klør. Det andre antenneparet er langt. Vannloppen har todelte svømmebein med lange børster, som driver vannloppen frem ved hjelp av rytmiske slag. De fleste lever av plankton, men de kan også være rovdyr. De har både kjønnet og ukjønnet formering, avhengig av årstiden.  

Faglitteratur
- Bjerketvedt og Pedersen; 1996. Grunnleggende biologi og miljølære. Landbruksforlaget.

Gruppearbeid mellom Hanne, Elisabeth, Guro og Ditte uke 37 - 2003