Bunndyr

Stasjon 4

 

I ferskvann finner vi to typer virvelløse dyr, dyreplankton og bunndyr. Bunndyr er betegnelsen på de mindre organismene som lever på bunnen, i slammet eller mellom vannplantene. Utbredelsen av bunndyr i en innsjø er avhengig av planteproduksjon, bunnforhold og oksygeninnhold i bunnvannet. Det er mest bunndyr i strandsonen. Grunnen til dette er at det er lettere for bunndyra å skjule seg der, og fordi det under kompensasjonsnivået er lite oksygen, og dermed også lite plantevekst. 

Vi har to grupper bunndyr, ektevannboere og temporære vannboere. Det ekte vannboerne er de som lever hele sitt liv i vannet. I denne gruppen finner vi bl.a. svamper, flatormer, igler, snegler, fåbørstemark og noen innsekter. De temporære vannboerne har en del av livet sitt i vannet. I denne gruppen finner vi ulike grupper av innsekter, bl.a. døgnfluer, øyenstikkere, steinfluer og vårfluer. Det er på larvestadiet disse bunndyrene lever i på bunnen av innsjøen, og da er de viktig føde for bl.a. fisk. 

Utstyr: 

Stangsil
fotobakke
oppvaskbørste
fotobokser
spruteflaske
pinsett
binokulærluper
bestemmelsesduk

Vi benyttet 2 forskjellige metoder for søk etter bunndyr i strandsonen, roteprøve og strandplukk. Roteprøven gikk ut på å rote i bunnen med en stangsil, og overføre innholdet til fotobakken. Strandplukkmetoden gikk ut på å forsiktig løfte stein ut av vannet, og børste steinen med oppvaskbørste ned i fotobakken. 

Vi overførte dyrene i fotobokser, og tok de med til laben. Der artsbestemte vi dyrene ved hjelp av binokulærupe og bestemmelsesduk. 

Fåbørstemark er en gruppe leddormer, som mangler de utvekstene på kroppen børstemarkene har. Fåbørstemarkene forekommer både i ferskvann, i jorden og i noen få tilfeller i havet. Den mest kjente fåbørstemarken er meitemarken. Den viser oss noe som er spesielt for fåbørstemarkene, nemlig at de ofte kan være rødfargete. Dette kommer av at de har hemoglobin i blodet. 
De fleste artene i denne gruppen går under navnet "tubifex", og tjener som indikatorer i undersøkelser av forurensingen i vannet. Tubifex kan leve i sterkt forurenset miljø. 

 

Døgnfluelarve er et eksempel på en temporær vannboer. Døgnfluelarven lever av døde planterester eller alger. Larvestadiet varer i 1-2 år, men de voksne døgnfluene lever bare fra noen timer til noen uker. Døgnflene har en ufullstendig forandring, dvs. at en døgnflue i  larvestadiet ligner på den vokste døgnflua. I Norge er det hittil funnet 44 arter av døgnfluer. Arten Baetis rhodarni brukes som indikator på forholdene for surt vann, fordi den er mindre tolerant enn laks. 

Vannymfen er en type øyenstikkernymfe. Disse innsektene er spesielle fordi de har en maske, eller en leddelt tunge som kan skytes fram og gripe et bytte. Alle øyenstikkerlarver er rovdyr, og kryper sakte bortover bunnen eller på planter. De har tre gjelleblader på bakkroppen, som er flatere og bredere enn haletrådene til døgnfluelarvene. Den voksne vannymfen er skinnende blå og grønn. 

Vårfluelarven beskytter seg ved å bygge et hus av materiale fra bunnen. De kan se ut som krypende pinner. Når larven er ferdig forpuppet stiger den opp til overflaten og klekker. Den er derfor en temporær vannboer. Denne syklusen tar vanligvis ett år. I Norge lever alle vårfluelarvene i vann. De tolererer nokså surt vann, og trenger ikke så mye oksygen, og derfor kan de ikke brukes som indikatorer. 

Mudderfluelarven lever vanligvis i innsjøer. Den lever av fjærmygglarver og andre små vanndyr, og er oftest å finne under steiner eller i mudder. Mudderfluelarven har et stort hode med et kraftig biteredskap. Forpuppingen skjer i jord i nærheten av vann, og den voksne mudderflua er brun og litt treg.

Vannloppa finnes bare i innsjøer og stillestående vann. Den er et lite krepsdyr, og lever ofte mellom vannplantene i strandsona. De svømmer ved hjelp av sine kraftige antenner.

 

|hovedsiden|