Plankton er en fellesbetegnelse på
små mikroskopiske organismer som lever i vann og myr. De driver stort
sett rundt med strømretningen, men det finnes grupper som har
en liten grad av bevegelsesevne. Det er derfor hovedsakelig vannets
bevegelser som avgjør utbredelsen.
Plankton
deles inn i to grupper: (Oversiktelig artsliste finnes HER)
Plankton finnes i både sjøvann og
ferskvann. Det er næringsstoffene nitrat, fosfat og kisel i vannet
som styrer forekomsten. Dødt plankton synker til bunns og blir brutt
ned og det vil bli et næringsrikt bunnvann. I ferskvann og sjøvann
er plankton de to første leddene i næringskjeden. Planktonalgene
produserer, og dyreplanktonet konsumerer (spiser algene).
Planktonalgene gjør samme nytten som de grønne plantene på land.
Planktonalgene som er høyt oppe i
vannet vil om våren når lyset kommer produsere organisk stoff i form
av nye celler. Alle blågrønnbakterier og planktonalger er encellede.
De kan leve enkeltvis eller i kolonier. Vann med oppløste næringsstoffer
kommer inn i cellen gjennom porer/åpninger. Planktonalgene blir
mat for dyreplankton som igjen er mat for fiskelarvene. Planktonalger
har derfor stor betydning for fiskeforekomstene i kystvannene våre.
Det er tilsvarende forhold i ferskvann, men her har også blågrønnbakteriene
en viktig jobb for å få næringsrike vann. Blågrønnbakteriene og
de fleste planktonalgene har klorofyll gir
ulike fargestoffer. Det er dette som har gitt navn til enkelte av
algegruppene.
Dyreplankton er små mikroskopiske
dyr. Størrelsen kan være alt fra 20 my til 5 mm. De lever av
planktonalger, bakterier og dødt organisk materiale. Krepsdyr er den
viktigste gruppen av dyreplankton, og det finnes mange arter. De
fleste er under 3 mm lange.
I
våre studier av planktonet i Borrevannet fant vi to typer
planteplankton; kiselalgen Fragilaria crotonensis og fureflagellaten
Ceratium hirundinella. Det er registrert mange andre arter i dette
vannet bl.a. grønnalger, gullalger, blågrønnalger og
svelgflagellater.
Kiselalger
danner ofte kolonier med forskjellige formasjoner. Navnet kommer fra
skallet som er av kisel. Fureflagellater er
"store" (opptil 1 mm) alger med et kraftig skall. De lever
enkeltvis og ikke i kolonier. I sjøvann kan noen arter danne
giftstoffer. Grønnalger er den største og
vanligste gruppen alger i ferskvann. Det finnes grønnalger i sjøvann,
men 90% av alle grønnalgeartene finnes i ferskvann. De er vanligvis
grønne og det finnes mange slekter og arter i denne gruppen. I sjøvann
er de fleste grønnalgene fastsittende, mens i ferskvann er de
planktoniske. Det finnes fastsittende grønnalger i ferskvann også og
de danner et trådformet belegg på steiner og kvister. Grønnalgene
lever både alene og i kolonier.
Vi
fant også to typer dyreplankton; vannloppa Bosmina longirostris
og hoppekrepsen cyclops strenus. I Borrevannet finnes i tillegg
hjuldyr.
Vannloppene har
de største dyrene innen dyreplanktongruppen. De fleste er synlige med
det blotte øyet. Kroppen har et gjennomsiktig skall som er todelt, og
er derfor lett å skille fra hoppekrepesen. Den har børstelignende
lemmer som brukes til å få tak i næring. Størrelsen varierer fra 1
- 4 mm. Vannloppa Leptodora kindi, som er den største i Borrevannet,
er dyreplanktonenes rovdyr som spiser mindre dyreplankton. Vannloppene
har mange generasjoner pr. sesong fordi de overlever som hvileegg om
vinteren. De forekommer i store mengder i både sjøvann og ferskvann.
Hoppekrepsen er den største og viktigste
gruppen planktondyr. De er en meget viktig matkilde for bl.a. fisk.
Det er som regel en krevende oppgave å artsbestemme enkelte
individer. Hoppekrepsen begynner som en larve som kalles Nauplius. Den
har tre par bein og et øye. Larven utvikler seg gjennom seks stadier
og er da voksent og kjønnsmodent. Den har fått navnet hoppekreps
etter de rykkete og hoppete bevegelsene den gjør med antennene. De største
hoppekrepsene er krill og rauåte. Hjuldyrene (rotatorier)
er også en viktig gruppe i dyreplanktonet. Hjuldyrene hører til de
minste flercellede dyr vi kjenner med en størrelse som sjelden kommer
over 0,5 mm. De er vanlige i de fleste vannforekomster. Rundt munnåpningen
er det en flimmerkrans som fungerer til næringsopptak og svømmeorgan.
Hunnene legger egg som klekkes uten befruktning til nye hunner. De kan
også lage små egg som det blir hanner av, og som de kan parre seg
med. De befruktede eggene blir til tykkskallede hvileegg.
klorofyll
el. bladgrønt, det stoffet som gir plantene grønn farge.
Dannes i plantenes kloroplaster, små korn i plantenes celler,
finnes i flere former og inneholder metallet magnesium. Ved
belysning (tilførsel av strålingsenergi) bevirker k. at det av
karbondioksid og vann blir dannet karbohydrater. Prosessen kalles ®
fotosyntese
Tilbake til
teksten
