Planter fra langskuddfamilien:
Disse plantene vokser under vann og best i næringsrike innsjøer. Dette
fordi alt næringsopptak skjer gjennom bladene. Røttene fungerer kun som
griperedskap for å få kontakt med bunnen. Oksygenet til fotosyntesen og karbondioksyden til celleåndingen må også hentes fra vannmassene.
Hjertetjønnaks er den vanligste av tjønnaksene som har helt
nedsunkede blader. Den finnes i Borrevannet i blandete bestander med tusenblad
og krustjønnaks
Tusenblad er meget vanlig i innsjøer også i Borrevannet
Hornblad er forholdsvis vanlig i Borrevannet, men den er mer sjelden
ellers i Norge. Hornblad er næringskrevende og finnes derfor bare i
næringsrike innsjøer.
Planter fra flytebladfamilien:
Denne plantegruppen har rotfeste og kan leve på opp til 5 meters dyp. De takler disse
giftige leveforholdene på sjøbunnen fordi de har flyteblad med spalteåpningen på oversiden av bladet
og kanaler for å frakte oksygen og karbondioksid ned til røttene.
Fra venstre ser vi en gul vannlilje (sett fra undersiden), en lærer
(sett fra fremsiden) og en hvit vannlilje (sett fra undersiden)
Hvit vannlilje (sett fra oversiden) (Under ser vi en uutsprungen
blomst)
Tjønnaks
Planter fra sumpplantefamilien:
Denne plantegruppen vokser i vann, men største delen befinner seg over vann.
I stengelen er det et svampaktig vev som har evnen til å frakte oksygen ned til røttene som står under vann.
Dette gjør at de kan utnytte sollyset fult ut, samtidig som de henter næring
fra havbunnen.
Sjøsivaks tilhører havgressfamilien og kan bli opp til 2,5 meter
høy. Den består av et eneste stort strå uten blader eller ledd.
Takrør er meget vanlig og synlig i Borrevannet. Den hører til
gressfamilien. Planten er fra 1 til 3,5 meter. Takrør er en næringskrevende
plante og typisk for næringskrevende innsjøer.
Elvesnelle er den eneste karsporeplanten i Borrevannet. Den er ikke
spesielt næringskrevende og er derfor mer dominerende i næringsfattige vann.