Ny side 2

Før dette prosjektet virkelig kom i gang hadde vi to ideer. Vi ønsket å kombinere harde fakta fra NSM faget med heimkunnskapsfagets fokusering på forbruk og mat.

Det synes vi at vi har klart i denne oppgaven. Prosessene har vært lærerrike og meget spennende, spesielt siden vi valgte film-medie som presentasjons metode.

Derfor vil vi anbefale alle som leser denne rapporten om å se filmen som faktisk utdyper den skriftlige oppgaven.

”Hvordan utnytte matvarene fullt ut for å minske avfallsproduksjon og dermed spare miljøet?”. For å finne svaret på dette har vi strebet etter de mest oppdaterte opplysningene man kan finne. Derfor er kildene brukt i denne oppgaven for det meste fra seriøse internett sider, mail kontakt med nøkkelpersoner og personlige telefonsamtaler for å få verifisert opplysningene fra nettstedene.

Mat er en mangelvare hos uttallige fattige land i verden, det er den ikke i ett I-land som Norge. Tvert i mot er det stadige berget av mer mat og søppel ett stadig økende problem. Mengden matavfall og søppel vi nordmenn kaster øker litt for hvert år som går.

I denne oppgaven får du presentert en bi effekt av den stadige overflod som vi i ett i-land opplever. I oppgaven fokuserer vi først og fremst på hvilket problem eller utfordring matavfallet er og hvilke alternativer du som forbruker har i forhold til dette.

Oppgaven starter med ett historisk tilbakeblikk for så å presentere de harde fakta om hvor mye vi egentlig kaster og bi effektene av dette.

Den søker så å gi deg ett lite innblikk i hva du som forbruker kan gjøre for å forandre på bruk og kast mentaliteten som har sneket seg inn i vår bevissthet. Her vil du finne tips til hvordan privatkompostering av vått organisk avfall fungerer, hva du kan gjøre med mat rester du normalt ville kastet, samt hvordan du som forbruker kan bli mer bevisst på forbruken av emballasje.

Når man ser på avfallstatistikken i Norge, har det vært en voldsom økning i mengden avfall som produseres. I følge Statistisk Sentralbyrå kastet en gjennomsnittelig nordmann 25 kg avfall i 1950. 50 år senere så tallene helt annerledes ut. i 2002 kastet den gjennomsnittelige nordmann 354 kg husholdningsavfall, hvor det våtorganiske(mat) avfallet alene utgjorde 95 kg pr person. Det har vært en enorm utvikling i samfunnet på de 50 årene og hele demografien er forandret. Vi lurte i den sammenheng på hvordan dette har påvirket nordmenns tenkemåte: Er det stor forskjell på hvordan husmødrene håndterte matvarene den gang og hvordan vi håndterer et kjøkken i dag?

For å få et autentisk og grundig innblikk i dette spørsmålet, har vi snakket med 2 kvinner [1] som vokste opp på 50 tallet, i tillegg til å kikke i gamle kokebøker og bøker benyttet i Statens Lærerinneskole for husstell. Begge kvinnene er født i 1940, men de vokste opp under forskjellige forhold; den ene i fjellbygden Rjukan og den andre i bymiljøet i Drammen. Den største overraskelsen gjennom disse to samtalene var nok at det var ingen forskjell verken i matlagingen eller avfallshåndteringen på disse stedene, selv om det ene er by og det andre er bygd. Men forskjellen til det samfunnet vi har i dag er enorm.

På 50-tallet var det dårlig tilgang på matvarer. Det var fremdeles rasjonering på mange varer og surrogat var en stor del av hverdagen. Under krigsårene hadde råvarer som tidligere ble sett på som avfall, vist seg å være verdifulle ressurser. Dette gjenspeilte seg også i matlagingen. Når vi spurte Liv og Sissel om de kunne huske hvor de gjorde av matavfallet, var deres umiddelbare respons: ”Avfall? Nei, all mat ble spist.” Bildet er selvsagt mye mer nyansert enn dette, men det sier noe om hvilke verdier som ble vektlagt i deres oppvekst. I tillegg ble alle varer kjøpt over disk i løs vekt, noe som gjorde det enklere å kjøpe akkurat den mengden man hadde bruk for. Intervjuobjektene våre påpeker også at husene var bygget annerledes på den tiden. Husene hadde dårligere isolering den gang og de fleste hadde kalde kjellere hvor matvarene fikk lang holdbarhetstid. De mener at mye av dagens matavfall kommer av varer som har utgått på dato, noe som var et ganske fremmed konsept på 50-tallet. Muggen mat var unntaket, og det var sjelden at gammel mat ble kastet, stort sett skovet man bare av det som var dårlig og benyttet seg av resten. Det var også vanlig å spe på nye råvarer med gammel mat for å drøye råvarene. Liv Evant forteller om dette: ”Jeg husker godt hvor fælt vi barna syntes det var når vi kunne oppdage rosin og sukat i brødskivene våre. Min mor lot nemlig alle de gamle brødskorpene ligge og bløte seg i melk før hun bakte. Denne blandingen puttet hun da i den nye deigen. Hvis vi hadde hatt rosinboller eller julekake ble dette også bløtt opp – og kunne gi rare ingredienser i brødet. En annen ting var at alle potetene skulle brukes opp. Det vil si at hvis det var poteter igjen fra dagen før, ble disse lagt på toppen av kjelen mot slutten av koketiden. Jeg husker godt at broren min og jeg alltid sloss om de potetene som så nyest ut.”

På 50-tallet gikk skyllene i de fleste byene til grisefôr. I hvert kvartal sto det en stor tønne som ble delt av flere husholdninger. I den kastet familiene matavfallet. Grisebonden kom en gang i uken for å skifte ut beholderen med en tom. Liv og Sissel forteller at det var en grusom stank rundt disse tønnene, og masse insekter. De kan godt huske at ordningen ble borte en periode fordi det tiltrakk så mye mus og rotter, men at ordningen ble startet opp igjen fordi det var så mange bønder som var avhengige av disse skyllene. Det var alltid mange grisebønder som sloss om tilgangen på skyller.

Allikevel er det gjennomgående inntrykket av denne perioden at alle råvarer ble brukt til siste rest. Det var vanlig at man saftet eller syltet når det var gode sesonger for frukt og bær. I de større byene kunne man også levere inn frukten sin på bryggeriene og få ferdigvare tilbake. Alle matvarer ble tatt godt vare på. Til og med appelsinskall ble spart på og benyttet i kaker og desserter. Det er tydelig at tankegangen var en helt annen enn i dag. Man hadde respekt for matvarene og alt skulle nyttes til det fulle. Bare se på denne oppskriften fra 1956 på vafler:

Det kastes milliarder på milliarder av tonn søppel hvert år på denne kloden, søppelberget vokser og vokser. Ikke bare ser slike søppelfyllinger stygge ut, tar stor plass og er skjemmende i landskapet. De forurenser bekker, vassdrag, grunnvann og jordsmonn. Det alvorligste problemet med disse søppelfyllingene er allikevel noe som først de siste årene har fått allmenn internasjonal interesse, nemlig matavfall og organisk materiale. Dette avfallet ligger og råtner i søppelberget og med lite tilgang til luft dannes en gass med navn metan (CH₄). Denne gassen er en av de gassene som bidrar mest til økt drivhuseffekt og klimaendringer. Den er faktisk 5 ganger så farlig som karbondioksid (CO₂).

Oppdagelsen av dette problemet har ført til at det har blitt satt et sterkt fokus på kildesortering i Europa. EU kommer med stadig nye direktiver for å få bukt med dette problemet og har i følge Roald Sørheim (forskningssjef i Jordforsk[2]) allerede ett direktiv som skal begrense deponering av vått organisk materiale kraftig. Det jobbes også med ett direkte forbud i Eu på dette feltet.[3] I Norge har det vært forbud mot deponering av matavfall siden 2001.[4]

I Norge og egentlig Europa for øvrig er ca 30 % [5] av alt husholdningsavfall såkalt vått organisk avfall eller matavfall. I følge Frode Brunvoll i statistisk sentralbyrå ble hele 1,565 millioner tonn husholdningsavfall kastet i 2002, av det var 471 tusen tonn matavfall i 2002.

avfallsgenererende landet i Europa i 1998[6], I 2002 er vi på 3.plass i følge en oversikt gitt ut av EU.[7] Men i disse tallene ligger det mange usikkerhetspunkter, blant annet så er tallene estimert for Norge i 2002 fordi vi ikke lenger lager en slik statistikk lenger og fordi det er ulike måter å registrere og lese disse statistikkene på.[8]

Det mest vanlige i Norge er at renovasjonsbilen henter matavfallet husholdningen kildesorterer, med jevne mellomrom. Her brukes egne biler slik at avfallet ikke blir forurenset av restavfallet. Dersom man bruker samme bil for restavfall som matavfall har sjåførene rutiner for renhold og tømming slik at matavfall ikke blir blandet med restavfall.

Det finnes også biler med tokammer slik at både for eksempel papir og matavfall kan hentes samtidig. Det er slike biler som brukes i Tønsberg, forteller Heidi Jensen kundebehandler ved VESAR (Vestfold Avfall & Ressurs). Det er VESAR som har ansvaret for husholdningsavfallet i kommunen. Det ene kammeret i bilen blir kun brukt til matavfall, mens det andre blir brukt til restavfall og papir. Matavfallet blir hentet en gang i uken og kjørt til Tarrandrød på Sem. Derifra blir det så kjørt til ulike deponeringsanlegg på Østlandet.

I følge en rapport skrevet av Kristine Vejrup[10] er det en sammenheng mellom bruttonasjonalprodukt og antall husholdningsavfall som kastes hvert år.

I tillegg til dette konkluderer hun med at det også er sammenheng mellom mengden mat som kastes og kjøpekraft nasjonalt: Fra 1986-1996 økte kjøpekraften pr person i Norge med 14,9%. Mengden husholdningsavfall som ble generert i samme tidsrom har økt med 100 kg. [11] En tilleggsopplysning som vi finner interessant er at kommunenes økonomi ikke hadde noen positiv innvirkning på antall kilo resirkulert avfall.

De tre økonomisk sterke fylkene Hedmark, Aust-Agder og Nordland utmerket seg heller på den negative siden og kildesorterte mindre enn andre.

Det er altså en ganske klar tendens til at sterk kjøpekraft fører til mer sløseri og ”kast og bruk” mentalitet. I for seg så viser dette at forbruk avler forbruk

Rapporten Vejrup har skrevet inneholder også en meget interessant spørreundersøkelse som kanskje kan gi oss noen svar på hvorfor vi kaster så mye matavfall. Undersøkelsen ble gjort på 1001[12] hustander i Norge av gallupfirmaet ”4fakta” i 1995.[13] se vedlegg nr 1

Av dette kan vi lese at vi ikke kaster restemat fordi vi synes mat er billig (9 %), men hele 54 % svarer at det er vanskelig å planlegge utnyttelse av maten eller at de mangler ideer til restemat.

De fleste hustander i dag er pålagt av kommunene å gjennomføre kildesortering.

Vi synes dette er en rimelig og god ordning,; amerikanske studier viser at en gjennomsnittlig familie kun bruker 16 min på kildesortering i uka.[14]
Emballasjen i restavfallet utgjør 20 % av avfallet målt i vekt. Vi stilte oss spørsmålet om vi forbrukere kan påvirke produsenten til å produsere mindre søppel?

I Tyskland har de klart dette gjennom å oppfordre forbrukeren til å legge igjen den overflødige emballasjen i butikken. Protestformen har foregått over lengre tid og har etter hvert faktisk fått produsentene til å produsere mye mindre emballasje på enn før. I Norge står ”Grønn hverdag” bak denne aksjonsformen. De tror at dersom det er mange nok forbrukere som gjør dette vil det bli ett problem for butikken. Butikken blir nødt til å rapportere dette til sine leverandører og vil sannsynligvis true med å slutte å ta inn varer med overflødig emballasje. De vil da heller satse på produkter med mindre emballasje fra andre leverandører. Dette er en evig runddans hvor vi som forbrukere påvirker butikkene som videre påvirker kjedene og så produsentene.

Vi vil kunne redusere avfallet ved å kjøpe varer i stort, 4 kg kjøttdeig kjøpt i ferskvaredisk i stedet for 400gr i en pakke, avfallsmengden blir den samme som ved 400gr, dessuten smaker den ferske bedre. Dette er igjen økonomisk for den enkelte forbruker du kan pakke ned akkurat det du trenger til et måltid, noe som igjen reduserer matavfallet. For å pakke ned varene i en fryser kan man bruke bokser fra andre varer som f.eks. rømmebokser og isbokser. Dette gjør at man utnytter emballasjen flere ganger.

De siste 10 årene har emballasje mengden gått ned, dette fordi produsentene i 1995 fikk en avgiftstrussel på emballasje, og de gikk frivillig med på en ordning som ble revidert i mars 2003 hvor de forplikter seg bla.; Til å optimere emballasjen fra produsent til avfall.. For 10 år siden var tannpastaen først i tube så i en pappkartong. Nå har produsentene gått over til å ”bare” ha en stå tube, uten pappinnpakning. Ser også tendensen på andre varer. Men derimot er det noen varer som pakkes inn i plast for å bli billigere, eller at det er kjekt å bære, ta for eksempel brusen i 4pk dette må vi som forbrukere motarbeide eller vi kan jobbe for å få gode returordninger på plast. Dette er en ordning som er noen kommuner har for sine beboere, og det er en del bedrifter som driver med dette, men det er ikke så utbredt som papir.
Det er en avgift på bedrifters sluttbehandling av avfall noe som skal gjøre at det skal være lønnsomt å sortere

”Bruk og kast” samfunnet må erstattes av et ”ta vare” på samfunn, men dette krever en del omstillinger for alle fra den enkelte forbruker til myndighetene. Vi har som forbrukere blitt flinkere til å sortere ut mye av matavfallet og papiret, det er også en appell til den enkelte forbruker om å sortere ut glass og metall. Vi tror at hvis det hadde vært mer tilgjengelig så hadde de fleste husstander også sortert dette grundigere. Altså ved at det var i tilknytning til det enkelte søppelstativet, og ikke bare på stasjoner rundt omkring.

Deponering av matavfall er ikke lenger tillatt, og vi som forbrukere har et ansvar for å ta vare på miljøet vårt. Deponering av matavfall utgjør en trussel mot ozonlaget da det dannes metangass av matavfall. Personlig husholdninger må derfor hjelpe til på best mulig måte med å få ned mengden av matavfall. Ideen om å skille ut matavfallet var gjenbruk. Matavfallet skulle brukes til bl.a. dyrefor, men det viser seg at dette er vanskelig å gjennomføre. Vi er ikke flinke nok til å tenke over hva vi kaster, og definisjonen ”matavfall” er et relativt begrep for mange.

Oppbevaring av matavfall kan føles problematisk hjemme på kjøkkenet. Skal man behandle matavfallet slik at det er egnet til etterbruk må man ha egnede plasser for oppbevaringen. En type mat blir fort dårlig, mens andre matprodukter kan ligge lenger. Derfor er det viktig å tenke over hva man putter i matavfallsdunken. Det kan fort bli lukt, muggsopp som avgir helsefarlige mykotoksiner, fuktighet, osv. som fører til dårlig hygieniske forhold i kjøkkenet. Forråtnelsesprosessen begynner allerede i søppelbøtten.

Det som kastes i matavfallet bør være så tørt som mulig, og de fleste av oss har ikke tid til å tørke alt vi kaster i matavfallsbøtten. Skylte grønnsaksrester, potetskall, matrester fra tallerkenen, osv. går gjerne rett i matavfallet. Det er disse ingrediensene som skaper problemene.

Det finnes noen hjelpemidler på markedet som lett kan installeres på kjøkkenet for å gjøre arbeidet med matavfall lettere. Problemet med disse hjelpemidlene er at de i mange kommuner er ulovlige.

Et hjelpemiddel er matavfallskverner. Med denne kvernen maler man opp alt matavfall og lar det gå rett ut i kloakken. Den monteres rett under vasken og fungerer nesten på samme måte som en kjøkkenmaskin. Foreløpige erfaringer tyder på at utløpet fra kverna enten bør gå direkte på avløpet, eller at evt. tilkoplet oppvaskmaskin bør sikres med tilbakeslagsventil. Denne løsningen er bare mulig hvis kommunen man bor i er knyttet til et avfallsanlegg hvor slammet som utvinnes kan brukes til gjødsel. Skal man installere en slik kvern må man sjekke med teknisk etat i den kommunen man bor i om denne løsningen er tillatt.

Hvorfor mange kommuner ikke tillater montering av avfallskverner er mange. Et eksempel er at det i forurensningsloven § 24 bl.a. står: ”Eieren av en avløpsledning er ansvarlig uten skyld for skader som skyldes forhold i avløpsledningen”. Det vil si at kommunen i utgangspunktet er ansvarlig for det økonomiske tapet som følger av tilstopping og kjelleroversvømmelse. Huseieren må stå for det ikke-økonomiske tapet, dvs de ulempene og ubehaget det er å få vann i kjelleren. Da gjelder skadeerstatningsloven. Dermed vil kommuner som har avløpsledninger med lite og ujevnt fall, eller har store ledninger som fører til mindre mengder vann i tørkeperioder være forsiktige med å godkjenne slike avfallskverner. Det kan medføre bunnfall i avløpsledningene.

Det finnes lite dokumentasjon på hvor skadelig avfallskverner er for miljøet, og det er derfor stor uenighet rundt dette temaet. Det blir erfaring mot ikke-dokumenterte ulemper. Produsentene hevder på sin side at avfallskverner er det beste for miljøet, mens forskere og miljøorganisasjoner hevder at utslippene vil bli større og dermed forstyrre miljøet. Kommunene på sin side er redde for overbelastede renseanlegg.

I EU direktivet som fremdeles er under bearbeiding, " Working document Biological treatment of Biowaste, 2nd draft ", er bruk av avfallskvern omtalt i en setning på side 6: "In order to avoid an unjustified increase in the quantity of sewage sludge, it should be prohibited to dispose of shredded biowaste to the sewer." Dette blir som følger på norsk: “For å unngå en ubegrunnet økning i slammengden, bør det være forbudt å tilføre oppmalt bioavfall til avløpet”. Det viktige her er at man også må ta for seg hva som står i begynnelsen av dette direktivet: "This working dokument is intended as a basis of preliminary discussions. It represents the opinion of DG ENV.A.2 only and does not necessarily engage the Commission". Det er altså føreløbig bare ment som et arbeidsdokument for videre drøftinger av løsninger for våtorganisk avfall.

Kompostering er annen løsning. Det finnes komposteringsbinger i mange størrelser og fasonger på markedet, men man må ha et sted å plassere den og et sted å bli kvitt sluttproduktet. Derfor egner denne løsningen seg best for mennesker som har en hageflekk, eller har mulighet til å levere sluttproduktet til kjente.

Ved kompostering blander man matavfall med litt flis og legger denne blandingen i en komposteringsbinge. Da skjer en naturlig nedbrytningsprosess. Noen små mikroorganismer jobber livet av seg for å omdanne avfallet til jord. De har det hjemmekoselig når de får luft, fuktighet, organisk avfall og litt varme. Det kreves lite arbeid med en komposteringsbinge. Man må snu/vende litt på massen en gang i mellom for at prosessen skal gå raskest mulig. Lukt unngår man ved å snu/vende massen litt oftere.

Det finnes noen få høyhus som har lagt til rette med kompostering for de som bor der. Det er da laget et eget rom hvor god ventilasjon og riktig varme er lagt til rette for dette formålet. Kompostering av matavfall i privat husholdning vil bare være et supplement til dagens matavfallsordninger.

Har man mulighet til å drive kompostering i litt større skala finnes det programvare for data som kan hjelpe. KompostSim 1.0b er et simuleringsprogram for beregning av kompostproduksjon, nedbrytning av organisk materiale m.m. Programmet tar utgangspunkt i data du legger inn omkring produksjonen, hvilke innsatsvarer du har brukt, data fra innsatsvarene, ferdig og siktet/uferdig kompost, og økonomiske forhold. Programmet beregner så blandeforhold, hvor mye kompost du har produsert eller kan vente deg å produsere, reduksjon av organisk materiale og eventuell verdi av produsert kompost.

Oppbevarer man matavfallet inne i kjøkkenbenken er det lettere å bli kvitt ubehagelig lukt. Dette kan løses ved å legge inn en avtrekksanordning inne i kjøkkenbenken. Er kjøkkenet montert mot en yttervegg kan man montere en liten vifte i veggen, eller man kan koble seg på et eksisterende ventilasjonsanlegg.

Fyrer man med ved kan potetskallet brukes som opptenning. Man må da bare ta vare på potetskallet og tørke det. Mange hevder til og med at potetskall virker rensende på ovnen.

Har man kjeledyr er det mulig å bruke noe til fòr. Har man hund kan mye brukes; kokt potetskall, brødrester, middagsrester osv. Skall fra forskjellige grønnsaker kan gis til kaniner, middagsrester (spesielt fiskemiddager) er godt egnet til katter.

Mulighetene kan være mange, men man bør rådføre seg med f.eks. veterinær for å få opplysninger om hva som er egnet til de forskjellige dyrene. Hunder og kyllingbein kan være en dårlig kombinasjon. Det er også kål og kaniner.

Matavfall er mer enn bare matrester. Vi har et høyt forbruk av halvfabrikatvarer som medfører mer emballasje. Emballasjen disse matvarene er pakket inn i består av ymse materialer; plast, aluminiumsfolie, blikkbokser, papp, vokset papir/papp eller glass. Mye av denne emballasjen er et større problem enn selve matrestene.

Det viktigste er å tenke på hva vi kjøper inn, og hvordan man legger til rette lagring av de produktene man kjøper. Ferskvarer kan holde lenge med riktig lagring, og ved kjøp av ferskvarer unngår man mye emballasje. Ferskvarer inneholder også mindre tilsettingsstoffer som er med på å forlenge forråtnelsesprosessen. Pizza, som er et av de halvfabrikatproduktene det blir solgt mest av i Norge i dag, kan man lage like raskt selv hvis man har ferskvarer liggende. Det tar faktisk ikke så mye lenger tid å gjøre klar en pizza enn den tiden det tar å varme opp ovnen, og man får en pizza som smaker akkurat slik man vil.

Mye kan også brukes til oss selv hvis man legger til rette for det. Kokte poteter kan godt oppbevares kjølig til neste dag, og benyttes i f.eks. Pytt i panne.

De fleste kommuner har i dag innført kildesortering, men denne sorteringen tar seg bare av papir og matrester. Plast, aluminiumsfolie, blikkbokser og glass er det fremdeles opp til hver enkelt husstand og kvitte seg med. Dermed havner mye av dette i restavfallet selv om det er utplassert containere for glass, blikkbokser og plast på forskjellige steder i mange nærmiljøer.

Det er mange faktorer som spiller inn for å få til et opplegg som fungerer 100%. Slik det er i dag er det bare et fåtall som kan greie å få ned matavfallsmengden til et minimum. Man må se på de mulighetene som finnes og tilpasse dem så godt man klarer, og det gjør nok de fleste av oss. Problemet er at selv om man vil, ligger ikke alt til rette for å få det til.

Den faktoren som har den største rollen er tiden. Naturen arbeider i sitt eget tempo, mens vi mennesker arbeider i helt annet tempo. Vi renner ganske enkelt naturen i senk. De små mikroorganismene, som er våre medhjelpere i arbeidet med å nedbryte organisk avfall, arbeider allerede 24 timer i døgnet. Døgnet er ikke noe lenger for dem enn for oss mennesker. Vi kan be dem droppe pausene, men da kan det fort bli streik og hva gjør vi da? Vi må samarbeide med de ”krypene” enten vi vil eller ikke. Det er vi mennesker som må bremse opp for å få dette samarbeidet til å fungere.

Uutnyttede matrester og annet matavfall utgjør om lag 10 – 15 % av det totale forbruket av mat i husholdningen. Matavfall som ikke blir gjenvunnet enten som restemåltider, kompost eller fôr er sløsing med verdifulle ressurser. Hvordan kan vi nyttegjøre oss av de restene vi produserer? Med enkle grep kan rester bli et raskt, godt og billig måltid. Men hva er egentlig rester? Vi kan lage store porsjoner for at det skal holde til flere dager, dette er tidsbesparende og gjerne rimeligere, men dette er ikke rester. Rester er gjerne det som blir igjen etter et måltid.

For å kunne bruke disse restene er det viktig at de er oppbevart på en riktig måte.
Det er viktig at rester blir pakket bort så fort som mulig og ikke blir stående i kokekar eller på fat. Oppbevar maten i materialer som er motstandsdyktige mot de syrer og salter som finnes i maten, for eksempel plast, stål og porselen. Gjerne noe med lokk.

Det er noen grunnregler når det gjelder bortpakking av mat
Ikke legg kokt mat sammen med rå matvarer som grønnsaker og lignende. Dette fordi forråtningsprosessen til de rå matvarene går fortere, og vil føre til at mikroorganismene vil formere seg raskt over i den kokte maten.

Mikroorganismene formerer seg raskt i lunken mat, det er derfor viktig å avkjøle kokt og stekt mat raskt. Dette kan gjøres ved å sette maten i kaldt evt. rendene vann eller i gjennomtrekk. Rester kan oppbevares kjølig (kjøleskap, kjeller), eller i en fryser. Husk at før man setter maten i kjøleskap, eller i fryser må den være avkjølt. Den varmen maten vil varme opp både kjøleskapet og maten rundt den nye maten, noe som vil gjøre denne maten mindre holdbar. Dekk til maten med folie eller lokk slik at maten ikke skal tørke på overflaten, ta lukt fra, eller avgi lukt til andre matvarer.

Det er ikke så mye som skal til for å bruke opp restene fra i går. Tidsbesparende er det også, bare tenk på hvor mye tid man sparer ved å bruke ferdig stekt kjøtt i stedet for å steke kjøttet. Vedlagt følger noen ideer for hva du kan bruke de mest brukte restene til. (Se vedlegg 2)

Hvert år kjøper vi som forbruker enorme mengder husholdningsvarer/matvarer med tilhørende emballasje. Denne emballasjen havner som regel rett i søpla uten å bli viet så mye som en liten tanke. Mange har nok etter hvert blitt flinkere til å skylle melke/juice kartongen eller hermetikk boksen før den går i søpla eller i bestefall til gjenvinning, men der går også grensen for tanken på emballasjen. Som lærerstudent ser man fort en del muligheter for gjenbruk av denne emballasjen i skolesammenheng. Mange skoler sliter med stram økonomi og kan det spares inn et sted er jo dette bare positivt.

Tomme hermetikkbokser kan fort bli vannbokser til maling, eller oppbevaringsbokser for blyanter. Isbokser er kjempe fine å oppbevare perler, fargeblyanter, puslespillbiter, terninger og alt annet som ellers ofte vil forsvinne i mylderet av gjenstander i et pulserende klasserom. Alle husker vel barndommens do-rull nisser og stolte besteforeldre som satt hjalp til å henge opp melkekartong fuglekassen i et tre i hagen. Kartonger kan også bli byggeklosser i et eventyr slott eller en kose hule i hjørnet av klasserommet, eller esker til å plante karse eller andre matplanter i og forske på planters vekst og behov. Eggekartonger kan med litt fantasi bli mye fint, en teatermaske kanskje?

Men det er ikke bare på småskoletrinnet vi kan dra nytt av bruktemballasje. 6.og 7.klasse vil kunne dra nytte av dorullens form i sitt arbeid med å utforske og gjøre seg kjent med sirkelens og sylinderens egenskaper, kartonger kan klippes opp og limes sammen igjen i arbeid med volum av esker og kuber og i arbeid med rektangler og kvadrater. Slikt konkretiseringsmateriale er ofte mangelvare ute i skolen dessverre siden elever ofte trenger konkreter for bedre å forstå.

”Hvordan utnytte matvarene fullt ut for å minske avfallsproduksjon og dermed spare miljøet?”.

Vi har i denne oppgaven pekt på at det er en sammenheng mellom ett utviklet forbrukersamfunn og generering av avfall. Det har skjedd en sterk holdningsendring til matrester og avfall siden 1950 i måten vi behandler det på. Avfallet vårt øker kraftig i takt med folks kjøpekraft og siden Norge er ett av de rikeste landene i verden er de også et av de mest avfallsgenererende pr person. Vi har påpekt farene ved å kaste matavfall i det vanlige restavfallet og vist hvilke muligheter man har til å kildosortere matavfallet eller å kompostere det.

Gammel kunnskap om utnytting av rester er gått i glemmeboken. Dette har vi forsøkt å rette på med konkrete eksempler til hvordan nman kan utnytte restemat på en fornuftig måte. Vi har også vært innom hvordan man kan påvirke produsentene til å produsere mindre emballasje. Vi har til og med gitt deg noen eksempler på gjenbruk av emballasjen.

Konklusjonen på dette prosjektet må derfor bli at vi har svart tilfredstillende på problemstillingen og kan si oss fornøyd med produktet.

Stekt eller grillet kjøtt/fugl
Har man hatt stek eller et større kjøttstykke er dette yppelig å bruke til pålegg. Andre biter kan deles opp og brukes i gryter eller supper. Kyllingbiter kan man for eksempel bruke i salater. Strekt kjøttdeig fra taco eller spagetti kjøttdeig er kjempe lettvint å varme og fylle i pitabrød eller bruke på pizza.

Kokt fisk
Rens fisken for skinn og bein bruk den på pizza, gratenger stuinger og plukkfisk. Kan også brukes i salater eller som pålegg.

Stekt fisk
Dette er ypperlig til pålegg.

Sauser
Sammen med rester av kjøtt eller fugl grønnsaker og poteter/ris kan man på en rask måte lage en god gryterett eller lapskaus.

Grønnsaker
Som nevnt tidligere kan man bruke dette i gryteretter, man kan også bruke det i gratenger.

Poteter
Kan som tidligere nevnt brukes i lapskaus. Man kan steke potetene. Lage potetmos eller stuing. De smaker godt på brødskiva med salt eller kaviar.

Ris
Kan brukes i salater, wok gryteretter, riskrem, brød, vaffler, osv

Pasta
Kan også brukes i salater, i gratenger, supper osv

Brød
Ristet brød, arme riddere, brødpudding, brunet som kurtonger eller man kan bløyte det og bruke det i kjøttkaker. Brødet kan tørkes og males og brukes til panering og som gratinering, til desserter som for eksempel tilslørte bondepiker. Oppbevar det tørkede produktet på ett tett glass/boks.

Tomater
Ofte kjøper man inn tomater og så får man ikke brukt de da er det fint å fryse disse ned slik de er for senere å bruke de i lasagne eller en tomatsaus

Ost
Det er god økonomi å skjære osten på høykant da blir det minst mulig skorper. Når gul/hvit osten begynner å bli liten kan man raspe den opp og fryse den ned for senere bruke den på pizza lasagne saus eller dekke eller andre ting man bruker reven ost på/til. Brunost kan man bruke som smaks tilsetninger i sauser og gryteretter. Man kan også lage prim av gamle brunost biter og melk

Melk
Denne kan man koke grøt på bruke i sauser eller supper. Man kan fryse melken for å bruke den senere i bakverk.

Fløte, rømme, yoghurt
Kan brukes i vaffelrøre supper sauser o sv (yoghurt taler ikke å varmes opp da klumper den seg).

Rødvin
Frys den ned i isterningsbrett/poser og bruk det i sauser setter en god smak.

Eggehvite
Denne kan brukes til å pensle bakverk til margens i eggerøre eller i pannekakerøre vaffelrøre.

Eggeplommer
denne kan man lage is av, eggekrem eller som ekstra i pannekakerøre vaffelrøre elle eggerøre (den blir gul og fin).

Vedlegg 3

Du kan se de mest oppdaterte tallene på http://europa.eu.int/comm/eurostat/newcronos/queen/display.do?screen=welcome&open=/&product=STRIND_ENVIRO&language=en&depth=2 Der finner du bl.a. en tabell som viser at Norge ligger blant de høyeste i verden når det gjelder kommunalt avfall målt i kg/innbygger (bare Kypros og Island ligger høyere). Kommunalt avfall er husholdningsavfall og avfall som likner husholdningsavfall (det vi tidligere kalte forbruksavfall i Norge). Vi lager ikke lenger statistikk over dette, så tallene for 2001 og 2002 er estimert for Norge. Vær oppmerksom på at definisjonene på kommunalt avfall varierer litt mellom landene. Det er ikke sikkert at tallene er direkte sammenliknbare. Mellom de skandinaviske landene skal de være noenlunde sammenliknbare. I 2001 hadde Danmark 661, Norge 635 og Sverige 442 kg/innbygger. I 2002 passerte Norge Danmark. Likevel hadde Danmark 581 kg husholdningsavfall per innbygger i 2002 mot Norges 354. Det kan tyde på at definisjonen av kommunalt avfall spriker mellom de to landene. Hva det lave tallet i Sverige skyldes, er usikkert. Kanskje større privatisering av avfallsinnsamlingen (private innsamlere blir ofte ikke med i statistikk over kommunalt avfall. Det samme kan forøvrig godt være tilfelle i Danmark).

Det er relativt få land som lager statistikk over våtorganisk avfall. Vi har derfor ikke noen gode internasjonale sammenlikninger over mengder. Siden avfallsdefinisjonene varierer mellom landene, varierer totale avfallsmengder per person mye mellom landene også (f.eks. presenterte Finland en nasjonal avfallsstatistikk som viste 30 mill. tonn eller 130 mill. tonn ettersom hvilken avfallsdefinisjon som ble brukt...). Siden husholdningene utgjør en vesentlig del av det våtorganiske avfallet, tipper jeg at Norge ligger ganske høyt på den statistikken også (stadig målt i mengde per innbygger). Da holder jeg hogst- og høstingsrester fra jordbruk og fiske utenfor. Disse går vanligvis tilbake i naturlig kretsløp, så vi har valgt å holde det utenfor avfallsstatistikken. Tar du det med, vil Norge antakelig havne et stykke lenger ned på lista i og med at vi ikke har så stor jordbrukssektor. På samme måte har jeg også holdt slam og husdyrgjødsel utenom. Tar vi med det, vil trolig Norge også havne et stykke ned på lista bak jordbruksgigantene lenger sør i Europa og i andre verdensdeler.

Slår du opp på avfall (kapittel 5), tabell 5.2b, ser du at den organiske andelen varierer fra 20 til over 50 prosent hos dem som har oppgitt tall for 2002. Men også her kan ulike definisjoner av kommunalt avfall spille en rolle.

Øystein Skullerud
*********************************************
Rådgiver, Seksjon for miljøstatistikk
Statistisk sentralbyrå
2225 Kongsvinger
Tlf.: 62 88 52 29
http://www.ssb.no
*********************************************

-----Opprinnelig melding-----
Fra: ghaavard [mailto:ghaavard@mix.hive.no]
Sendt: 21. januar 2004 09:52
Til: Skullerud, Øystein
Emne: Jmfr samtale 09:47 21.01.2004

1. Hvordan ligger Norge ann på europastatestikken over hvilke land som genererer mest og minst husholdningsavfall pr.person?

2. Vet du hvordan vi ligger ann på det samme i forbindelse med vått organisk avfall

3. Er det fremdeles som i 1998 ca 30% av alt husholdnings avfall som er vått organisk avfall rundt omkring i europa også?

[1] Liv Evant og Sissel Mathiesen

[2] http://www.jordforsk.no/fagbio/hoved.htm

[3] http://www.europa.eu.int/comm/environment/waste/

[4] http://odin.dep.no/md/norsk/publ/rapporter/022005-994007/index-hov001-b-n-a.html

[5] s 19 Mat-Norge: Et kastesamfunn av Kristine Vejrup for Framtiden i våre hender April 1998

[6] s 19 Mat-Norge: Et kastesamfunn av Kristine Vejrup for Framtiden i våre hender April 1998

[7]http://europa.eu.int/comm/eurostat/newcronos/queen/display.do?screen=welcome&open=/&product=STRIND_ENVIRO&language=en&depth=2

[8] I følge mail fra Øystein Skullerud ved statistisk sentralbyrå Vedlegg 3

[9] http://www.jordforsk.no/fagbio/hoved.htm

[10] Mat-Norge: Et kastesamfunn av Kristine Vejrup for Framtiden i våre hender April 1998

[11] s.32 Mat-Norge: Et kastesamfunn av Kristine Vejrup for Framtiden i våre hender April 1998

[12] Ifølge analytikere er 1000 hustander i forskjellige katogorier nok til å få ett representativt utvalg av befolkningen. Se http://www.tnsgallup.no/index.asp?title=Utvalg&aid=12111&path_by_id=/12000/12005/12111

[13] s.20 Mat-Norge: Et kastesamfunn av Kristine Vejrup for Framtiden i våre hender April 1998

[14] Kilde: Steigen Andreas Framtida kommer uansett Notam Gyldendal 1993